Som en start kan det være smart å gjennomføre en grunnleggende bærekraftsanalyse av helsesystemene. Her utforskes ulike modeller for å konseptualisere og skape bærekraftige organisasjoner, samtidig som man baserer seg på erfaringene fra miljøvitenskap og organisasjonsteori. Man kan også bruke informasjonsteknologi for å hjelpe helseorganisasjoner til å bli bærekraftige bedrifter. Da gjennomgår man og analyserer den nye litteraturen i allerede bærekraftige systemer. Det som er kommet frem er at nesten alle helsevesener rundt om i verden står overfor to utfordringer: Dette er økende krav og manglende ressurser, noe som i siste instans er uholdbart. Det finnes noen vesentlige forutsetninger for systemets bærekraft: Materialene bør ikke utvinnes, akkumuleres eller uttømmes raskere enn de kan forvaltes, samt at systemene i utgangspunktet skal oppfylle våre menneskelige behov. I tillegg til fysisk materiale og energi, inkluderes det ressurser som mennesker, data, informasjon og kunnskap. I tillegg bør helsetjenester være et åpent system som er tilpasningsdyktig til endringer for at det skal kunne opprettholdes.
Helseklynger for fremtiden
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er avgjørende verktøy for å skape en bærekraftig helsetjeneste. Slike verktøy gjør det mulig for alle store og moderne bedrifter å modellere, måle og administrere ulike forretningsprosesser. Teknologier som organisasjonsimulering, elektronisk helseoppgave og beslutningsstøtte er viktige verktøy for en bærekraftig helsetjeneste. Helseforskningen har ført til at det nå opprettes en helseklynge i Bergen, der forskning, utdanning og primærhelsetjenesten skal jobbe tettere sammen for å skape en bærekraftig fremtid. Her snakkes det først og fremst om det å utvikle en forbyggende helse- og primærhelsetjeneste. Synergieffekten vil bli stor, siden man samler eksperter fra flere ulike felt innen helse. Man bør se hele mennesket under ett. Ikke bare den fysiske delen, men også den psykiske, dersom man skal kunne tilby forebygging av sykdom, bedre behandlinger og bedre medisiner. Det er altså avgjørende at det utføres en formell bærekraftsanalyse av helsevesenet, for å identifisere hvor de mest presserende utfordringene ligger. I tillegg må det ligge til grunn en langsiktig prosess for å utforske hvordan innovative løsninger for helsetjenester vil forbedre systemets bærekraft som helhet. Det må også være en vilje til å implementere helsepolitikk, infrastruktur og tjenester for å sikre at vi får et sunt helsesystem for fremtiden.
Riktig livsstil for bedre helse
Når man snakker om å se hele mennesket, bør man starte med den enkeltes livsstil. Det er opplagt at en fysisk aktiv ikke-røyker, som i tillegg er måteholden med alkohol, har bra sjanser for en god helse. Men dersom denne personen har psykiske plager, kan disse ha en sterk negativ virkning på kroppens tilstand generelt. En bærekraftig helsetjeneste bør derfor legge til rette for at begge parter får like mange ressurser til rådighet. I de siste tiårene har forskerne begynt å vise mer interesse for at livsstil er en viktig helsefaktor. Ifølge WHO er 60% av den individuelle helse- og livskvalitet forbundet med livsstil. De mange millioner av mennesker som følger en usunn livsstil, støter ofte på sykdom, funksjonshemning eller i verste fall døden. Problemer som metabolske sykdommer, ledd- og skjelettproblemer, overvekt og så videre, kan ofte skyldes en usunn livsstil. Forholdet mellom livsstil og helse bør vurderes høyt. Det kan derfor være smart å investere i noen nye Friluftsklær for å komme seg ut i naturen.