Helseforskning er det forskningsfeltet Norge bruker mest penger på. Veksten er enorm, og det brukes omkring syv milliarder norske kroner på forskning innenfor medisin og helse per år. Den meste av forskningen i Norge skjer på sykehusene og universitetene. Det 
er i Norge som i mange andre land at man har sykehus som er tilknyttet et universitet. Dette gjør at man får en nær kobling mellom sykehus og akademia, men enda viktigere en nærmere sammenfletting av ressurser. Penger, folk og utstyr er de viktigste ressursene.
Folk lever lengre, og folk lever annerledes enn tidligere. Dette resulterer i at man får andre og mer sammensatte sykdommer enn det man fant tidligere. Det er mulig at sykdommene også eksisterte tidligere, men det er i det siste at presis forskning har utviklet metoder for å avdekke mer komplekse sykdommer. Dette har vært resultatet av bred og intensiv forskning.
Det er få mennesker i Norge – kun fem millioner personer. Dette gir begrensninger i human resources, og skaper et konstant behov for fagfolk – også innen helse- og forskningssektoren. Derfor er det mange utenlandske som kommer til Norge for å forske og for å jobbe. Med en stadig økende etterspørsel for forskning og utvikling p
å helsefronten, er det mange muligheter innen dette jobbfeltet – kanskje spesielt i krysningsfeltet helse og teknologi.
Norge er også med på å bidra til forskning på medisin og helse i andre land. Norad, som er Norges direktorat for utviklingssamarbeid, bruker penger på å støtte opp under utvikling av helsesektoren i andre land. Mye brukes på preventivt arbeid, men det brukes også penger på å videreutvikle mer langsiktige prosjekter. En del av disse midlene kanaliseres gjennom programmet Global helse- og vaksinasjonsforskning. Her bruker Norge penger på å vaksinere barn, blant annet. Vaksinasjon er viktig preventivt arbeid, noe som har gjør det til en sentral prioritering innen norsk bistand. Sammen med private aktører som blant andre Bill & Melinda Gates Foundation, har norske bistandsmidler bidratt til at mange flere barn overlever de første årene av livet, og ikke minst slipper svekkelsen av livskvalitet som kan komme med en rekke barnesykdommer. Mange barn slipper å bli syke i utgangspunktet ved å få vaksiner, noe som gjør det til en billig investering i offentlig helse. Midler på offentlige helsebudsjett kan således kanaliseres inn i mer langsiktige prosjekt.