Det hersker liten tvil om at kreftforskningen har gitt resultater. Det tar tid, men Rom ble heller ikke bygget på én dag. Før var en kreftdiagnose ensbetydende med døden. Tidlig på 1900-tallet klarte man å identifisere kreftsvulster. Derimot var den eneste behandlingsmetoden å skjære den bort. Klarte man ikke det, overlevde ikke pasienten. Dette gjaldt dessverre de aller, aller fleste.
Etter hvert begynte man å ta i bruk stråling, med det resultatet at noen flere overlevde. På 1950-tallet hadde forskerne kommet frem til at bruk av cellegift kunne ta knekken på kreftceller. Cellegift ble videreutviklet til ulike kombinasjoner, og deretter forsket man frem til ulike typer cellegift som virket forskjellig. Flere og flere overlevde, og i løpet av 1970-årene så man at så mange som hver tredje pasient ble friske.
Med årene ble metodene for å stille riktig diagnose forbedret betraktelig. Nye måter å operere på ble utviklet, og medisiner tilpasset pasientens gener kunne tilbys. To av tre kreftpasienter overlever sin kreftsykdom i dag. Men det er jo én tredjedel for lite.
Kreftforeningen har siden 1992 delt ut Kong Olav Vs kreftforskningspris. Den går til en kreftforsker som har fremmet den norske kreftforskningen. Kreftforskningsprisen er på svimlende én million kroner, så det er liten tvil om at man satser store penger på denne forskningen. Det er HM Kong Harald som deler ut prisen på vegne av Kreftforeningen.
I 2019 var det første gang at to separate vinnere fikk prisen, Anne Simonsen og NBCG (Norsk brystkreftgruppe).
Anne Simonsen har rettet fokuset sitt mot cellebiologisk grunnforskning og hvordan kreft oppstår. Skal man kunne bekjempe kreft må man også vite hva som forårsaker den. Hun har startet et forskningsprogram som omhandler autofagi, nemlig cellenes eget renovasjonssystem. Overflødige og ødelagte celler vil bli pakket i “søppelposer” og levert til kroppens egen kildesortering. Fungerer ikke denne prosessen, kan kreft oppstå.
For at prosessen skal fungere må disse “søppelposene” være tilgjengelige. Simonsen og hennes kolleger har oppdaget at et protein ved navn ALFY er helt nødvendig for å danne disse. For uten søppelposene har ikke kroppen noen mulighet til å rydde opp. Vi håper at Anne Simonsen og hennes forskerkolleger gjøre enda større fremskritt i nær fremtid. Vi vil tro at det neppe er de store behovene for medarbeiderundersøkelser der i gården.
NBCG er et forskningsteam bestående av 30 leger og forskere fra hele Norges land. I over 30 år har de jobbet for å finne en bedre behandlingsmetode for brystkreft, og det fortjener en pris. Det er blant annet de som har utviklet retningslinjene for brystkreftbehandling her til lands. Dette er en utrolig viktig jobb. Stadig flere unge får brystkreft, så hvert lille fremskritt er likevel et enormt steg.
Kreft er overalt. Dessverre blir faktisk de fleste rammet av kreft, enten direkte eller indirekte. Dette er en sykdom de fleste kan relatere seg til. Det eneste vi kan gjøre er å legge vår lit til forskerne, og gi pengestøtte, slik at det ikke går tomt for midler til dette viktige arbeidet.
Forskning redder liv! Vi har ingen å miste!